På lørdag kom Per Kristian og Camilla til Paris. Vi møtte dem på Charles de Gaulle og dro til leiligheten og spiste "pariserlunsj" sammen. På ettermiddagen spaserte vi rundt i nabolaget og ned til Seinen. Vi gikk videre opp langs Seinen, så Frihetsgudinnen og gikk helt opp til Eiffeltårnet. Solen gikk ned mens vi gikk, og da vi kom frem var det helt mørkt og klokken slo 20:00. Da begynte hele tårnet å glitre, og vi fikk mange flotte bilder. Vi tok metroen tilbake og spiste deilig middag på Da
Moli.
Koselig med besøk av disse to i Paris
Baguetter, ost og vin
Eiffeltårnet by night
Eiffeltårnet glitrer hver hele time når det er mørkt
På søndag stod vi litt tidlig opp for å komme tidlig til Eiffeltårnet. Vi var der over 30 minutter før det åpnet slik at vi skulle slippe å vente så lenge. Det var veldig bra at vi gjorde, for da klokken nærmet seg 9:30 var hele plassen full av folk som skulle opp i tårnet. Vi besøkte både nivå 1, nivå 2 og toppen. Det var veldig flott og nydelig utsikt. Jeg må skryte litt av Camilla som har høydeskrekk, hun var veldig flink! Det blåste ganske mye og var litt kaldt, så vi ble ikke så veldig lenge på toppen. Vi spaserte videre og fant en liten cafe hvor vi spiste brunch. Jeg hadde deilig fransk løksuppe, for første gang siden jeg kom til Paris.
Eiffeltårnet sett nedenifra
Gjengen på toppen av Eiffeltårnet
Utsikten fra toppen, mot Champs de Mars og Tour Montparnasse
Fransk løksuppe
Vi dro videre til Invalidedomen og så blant annet en utstilling av rustninger og våpen helt tilbake til bronsealderen, og et museum fra 1. og 2. verdenskrig. Det var veldig flott laget til. I invalidedomen er en krypt, med flere graver og her ligger Napoleon Bonaparte.
Jentene foran Invalidedomen
Invalidedomen sett fra Seinen
Graven til Napoleon
Vi spaserte videre, i regnet, og ble ganske våt etter hvert. Så vi fant en cafe hvor vi kunne varme oss litt før vi fortsatte. Deretter fortsatte vi langs Seinen og kom til kjærlighetsbroen. Her er gjerdene full av hengelåser med navn på. Man kan skrive på en hengelås, feste den til broen og kaste nøkkelen i elven. Da er man bundet til sin kjære, og til broen, for alltid. Knut Olav og Per Kristian hadde tatt med graverte hengelåser fra Norge, som vi festet. Veldig koselig.
Kjærester på kjærlighetsbroen
Hengelåsen vår
Notre Dame ligge ikke langt unna, og vi besøkte katedralen mens det var messe. Så da fikk vi riktig stemning med nydelig musikk, sang og røkelse. Det er et fantastisk bygg, og vi kunne lese om de 170 årene det tok å bygge det! Tårnene var dessverre stengt, så vi fikk ikke gått opp dit.
Inne i Notre Dame
Vi tok metroen videne til Luxembourg, for der var en liten overraskelse til Camilla. Siden hun kom har hun snakket om "Le petit cafe". Det har vi begge hørt mye om gjennom Disneyfilmen "Aristokattene". Jeg ble litt nysgjerrig og søkte litt på nettet og fant denne like ved Pantheon. Camilla synes dette var veldig gøy, og det var god mat og drikke her også!
Le petit cafe, hvor onkel Waldo er på menyen (internt for Disney-elskere)